Definiția cu ID-ul 434590:
Etimologice
chelemet (chelemeturi), s. n. – Raport, relație. Tc. kelimet „discurs” (Șeineanu, II, 105; Lokotsch 1035). Sec. XIX, rar.
chelemet (chelemeturi), s. n. – Raport, relație. Tc. kelimet „discurs” (Șeineanu, II, 105; Lokotsch 1035). Sec. XIX, rar.